Nei, hunden din er ikke et bjeffende eksemplar av makroevolusjon
David Klinghoffer; 30. juni 2017
Oversatt herfra.
Bilde 1. Min hund er ikke mye ulvaktig av vesen
Hunder er enda et evolusjonært ikon som Jonathan Wells, kanskje i sin neste bok, greit kunne ta i bånd seg og ta en tur med. Ideen uttrykt av Richard Dawkins, Neil deGrasse Tyson og andre er at nedstigningen fra en felles stamfar med ulver, ikke bare demonstrerer kraften i kunstig utvelgelse, men i tillegg det av naturlig utvalg for å skape helt nye dyr. Med andre ord, din hund er et bjeffende eksemplar av makroevolusjon.
Et problem med dette er blant annet at den dyden vi verdsetter mest i våre hunder - evnen til å danne forhold til mennesker - ser ikke ut til å være noe produkt av deres evolusjon. I det minste utviklet det seg ikke fra grunnen av. Hunder har det, men på sin måte, har også ulver det.
Her er den foreløpige konklusjonen av forskning som ble publisert i Royal Society Open Science -her, basert på et begrenset utvalg av ti ulvunger oppvokst og omsorgsfullt stelt av mennesker som vi ville gjøre med hunder, komplett med "daglige turer av leiing, klemmer, stell, etc.": "Vi demonstrerte at menneskelig hevede ulver kan utvikle et individuelt forhold til deres menneskelige oppdragere, som kanskje ikke inkluderer tilknytning til og avhengighet av denne personen, men som i hvert fall før dyrets seksuelle modning, karakteriseres med et høyere nivå av tilknytning til 'fosterforelderen' enn med andre nære mennesker. Endelig bekreftet vi at intensiv sosialisering og oppdrett resulterer i generell tilhørighet til mennesker."
Denne "affiniteten" kan være mer utviklet hos hunder, som man kan forventet, men det høres ut som frøet er til stede i ulv. Det vil tyde på at det preget den felles stamfar til både hunder og ulv, som eksisterte for 15.000 år siden.
Fra historien om dette på Gizmodo -her: "Vitenskapsfolk har også dokumentert noen atferdsmessige likheter mellom hunder og ulv. Når man hilser hverandre, liker ulv å slikke hverandres ansikter - et trekk som er altfor kjent for hundeeiere. Ulvene er også i stand til å følge en persons blikk i rommet, og de forstår bevegelser som fingerpeking ( ikke engang sjimpanser kan gjøre dette). {Ulv og hund hører til samme grunntype -oversetters tilføyelse.}
Bilde 2. Ulv og hund:samme slekt -og for noen art
Gitt disse likhetene, søkte [forsker Dorottya] Ujfalussy å lære mer om hva slags forhold som ulvene, når de ble sosialisert til mennesker, kan ha med sine menneskelige omsorgspersoner. Et hovedmål for studien var å finne ut hva som gjør hundene så unike i forholdet til mennesker, og hvor deres egenskaper kan ha oppstått. Til slutt prøvde Ujfalussy å lære om hundens oppførsel allerede var tilstede i ulvens stamfedre, eller om de er et produkt av temming og kunstig utvelgelse. Denne nye forskningen tyder på at førstnevne kan være tilfelle."
Ulvene ble ikke funnet å være avhengige av mennesker, som hundene er. Men dette er ikke overraskende. Som genetiker Wolf-Ekkehard Lönnig har beskrevet, representerer "evolusjonen" av hunder fra ulv "ingen økning i [biologisk] informasjon, men snarere en reduksjon eller et tap av funksjon på de genetiske og anatomiske nivåene" (som vi rapporterte her på Evolution News , Se "The Dog Delusion"-her). Det innebærer ingen mangel på respekt for dem og absolutt ingen mangel på hengivenhet, men hunder er avhengige fordi de er, på en måte, "degenererte" ulver.
Bilde 3. Ingen økning i informasjon
En ulv er en topp rovdyr, hjemme i et vilt miljø hvor din typiske hund ikke kunne overleve lenge eller i det hele tatt. I evolusjonære termer er det et langt skritt nedover. Dette forklarer at hvis du følger det interessante nabolag-baserte nettsamfunnet Nextdoor, er det konstant refreng fra panikkslagne hundeiere som informerer alle om å være på utkikk etter deres tapte kjæledyr. Selv i en beskyttet forstads-kontekst er hundene ikke trygge på egen hånd.
Kort sagt, det som er mest verdifulle om dem var sannsynligvis der i forfedrenes stamfar. Resten ble avlet gjennom tap av egnethet. Alt dette er motsatt av hva folk vanligvis gjør når de snakker om evolusjon.
Jeg vet, jeg vet - noe av dette høres ikke snilt ut for dem. Men vi elsker hundene akkurat like mye. De er vår beste venn. Det de ikke er, er en legitim maskot for evolusjonære advokater.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund.